EksportOppdatert 17. sep. 2026Lesetid ca. 10 min

Fortolling av varer til Norge: komplett guide (2026)

Av Richard Coster

Hver sending som forlater Sverige på vei til en norsk kunde, skal deklareres for eksport hjemme i Sverige og fortolles ved innførselen til Norge. Denne guiden er skrevet for deg som sender. Med Digitoll må den norske tolldeklarasjonen fra 1. mars 2027 være levert senest når varen passerer grensen.

Dette gjør du i Sverige før varen sendes

Vi kan levere eksportdeklarasjonen for deg. Hvordan det foregår, står på siden om eksport til Norge.

Norge er ikke med i EUs tollunion. Derfor er en leveranse til Norge en eksport, uansett om mottakeren er en bedrift eller en privatperson, og uansett hvor liten pakken er. Du skal alltid levere en tolldeklarasjon til svenske Tullverket når du eksporterer en vare.

Skaff EORI-nummer

Bedriften din trenger et EORI-nummer for å stå som eksportør, deklarant eller representant i en eksportdeklarasjon. Nummeret er gratis, du søker hos svenske Tullverket, og de fleste søknadene behandles innen en time. Er du privatperson og sender noe til privat bruk, trenger du normalt ikke EORI-nummer. Da oppgis koden PRIVA i deklarasjonen i stedet.

Fastsett varenummeret og lever eksportdeklarasjonen

Varenummeret styrer tollsats, avgifter, restriksjoner og statistikk, både i Sverige og i Norge. Klassifiser varen i den svenske tolltariffen Tulltaxan før du deklarerer. Deretter leverer du eksportdeklarasjonen digitalt til svenske Tullverket, enten i nettjenesten for eksportdeklarasjoner eller via en systemløsning. Du kan gjøre det selv eller la en representant gjøre det. Ofte kan den som transporterer varene, også opptre som representant.

Eksportprosessen i AES, svenske Tullverkets eksportsystem, har tre trinn. Trinn én er eksportdeklarasjonen, som du eller representanten din sender inn i melding IE515. Trinn to er fremleggelse av varene for utpasseringstollstedet, som leveres av en aktør på utpasseringsstedet i melding IE507. Trinn tre er melding om utpassering, som fraktføreren sender i melding IE590 når varene har forlatt EUs tollområde.

MRN skal følge sendingen

Når svenske Tullverket mottar deklarasjonen, får du først et MRN i melding IE528, og deretter melding IE529 om at varene er frigitt for eksport. Får du MRN, men ingen frigivelse, har saken gått til manuell behandling, og da avventer du beskjed. Sendingen kan først gå når varene er frigitt.

Som eksportør har du ansvar for at MRN når riktig aktør i logistikkjeden. Nummeret skal videre til den som fremlegger varene på utpasseringsstedet, og derfra til den som melder utpasseringen. Regelverket peker ikke ut hvem som gjør hva, så hvordan nummeret formidles og til hvem, bestemmer dere selv sammen med speditør, terminal og fraktfører.

Ved norskegrensen fremlegges varene ofte over skranken. Sørg derfor for at sjåføren kan vise MRN som en lesbar strekkode. Strekkoden kan vises på et hvilket som helst dokument, på mobilen eller på et nettbrett. Et eksportfølgedokument, EAD, fungerer utmerket som bærer av strekkoden, men i AES er dokumentet ikke et krav. Det som må finnes, er MRN, i lesbar form.

1. EORI-nummerSøk hos svenske Tullverket hvis bedriften ikke allerede har et. Gratis, og som regel klart innen en time.
2. VarenummerKlassifiser varen i Tulltaxan. Nummeret avgjør toll og restriksjoner på begge sider av grensen.
3. EksportdeklarasjonLever deklarasjonen digitalt til svenske Tullverket, selv eller gjennom en representant, og vent på frigivelsen.
4. MRN videreSend MRN til speditør og terminal, og sørg for at sjåføren kan vise det som strekkode ved grensen.

Hva skjer på norsk side, og hvem betaler?

Når sendingen kommer inn i Norge, skal den fortolles hos Tolletaten. Deklarasjonen leveres elektronisk i TVINN, normalt av mottakerens speditør eller av transportøren. Deklarasjonen identifiseres med en deklarasjons-ID og får, når Tolletaten har ekspedert den, et ekspedisjons- og løpenummer. Det er kvitteringen på at varen er deklarert og frigitt.

Det skal beregnes norsk merverdiavgift på alle varer som importeres. Satsen er 25 prosent for de fleste varer og 15 prosent for næringsmidler som mat og drikke. Merverdiavgiften beregnes av varens totale verdi inkludert fraktkostnad, forsikring, eventuell toll og eventuell særavgift.

Er mottakeren en merverdiavgiftsregistrert norsk virksomhet, deklareres ingen merverdiavgift ved selve innførselen. Virksomheten rapporterer innførselsmerverdiavgiften i mva-meldingen sin til Skatteetaten. Ved grensen betales i så fall bare toll og eventuelle særavgifter.

Leveringsbetingelsen avgjør hvem som bærer kostnaden

Norsk merverdiavgift og toll kreves alltid inn ved innførselen. Hvem som betaler, er derimot et avtalespørsmål, og det avgjøres av leveringsbetingelsen du og kunden blir enige om.

Lar du kunden stå som importør, fortoller kunden selv, eller lar speditøren sin gjøre det, og betaler merverdiavgift, toll og transportørens gebyr ved ankomsten. Det er enkelt for deg, men kunden møter en regning hun kanskje ikke har regnet med. Tar du i stedet på deg innførselen, blir du ansvarlig for at varen deklareres riktig i Norge, og kostnaden havner i din egen kalkyle.

DDP, Delivered Duty Paid, legger hele ansvaret på deg som selger. Du står for transporten frem til angitt sted, for importklareringen i Norge og for alle avgifter som kreves inn der. Priser du på DDP-vilkår, må norsk merverdiavgift og eventuell toll allerede være regnet inn, ellers spiser de marginen.

Er mottakeren en privatperson og sendingen ikke går i VOEC-ordningen, tar transportøren betalt for å deklarere varen, i tillegg til merverdiavgift og eventuell toll. Posten tar i september 2026 46 kroner for sendinger opp til 500 kroner, 78 kroner for sendinger mellom 500 og 3 000 kroner og 278 kroner for sendinger over 3 000 kroner, for næringsmidler og for varer med restriksjoner. Andre transportører har egne prislister. Gebyret er en betaling til transportøren. Tolletaten tar ingenting.

Selger du til norske forbrukere på nett?

Da er VOEC ordningen som gjelder. VOEC står for VAT on E-Commerce. Som utenlandsk selger av varer med lav verdi til norske forbrukere er du pliktig til å kreve inn norsk merverdiavgift i kassen og betale den inn til Skatteetaten. Kunden slipper da å bli stoppet ved grensen, og du slipper at kjøpet hennes blir dyrere enn prisen du viste.

Når du må registrere deg

Du kan søke om registrering i VOEC-registeret hvis bedriften ikke har registrert adresse i Norge, selger varer under 3 000 kroner eller fjernleverbare tjenester, og selger til forbrukere. Du må registrere deg senest når du har solgt avgiftspliktige varer eller tjenester til norske forbrukere for 50 000 kroner eller mer i løpet av en tolvmånedersperiode. Perioden er rullerende og trenger ikke følge kalenderåret.

Du kan søke allerede ved første salg. Det er ofte klokt, fordi du da har VOEC-nummeret ditt før varene begynner å gå, og kan oppgi riktige opplysninger fra start. Etablerer du i stedet selskap i Norge, gjelder ikke VOEC. Da registrerer du deg i det vanlige mva-registeret.

Hva grensen på 3 000 kroner betyr for deg

Bare varer med en verdi under 3 000 kroner kan selges med norsk merverdiavgift i VOEC-ordningen. Grensen regnes per vare, ikke per sending. Du regner om varens verdi til norske kroner på salgstidspunktet, og frakt og andre ekstrakostnader regnes ikke med når du prøver verdien mot grensen. Derimot skal alle ekstrakostnader inngå når du regner ut hvor mye merverdiavgift du krever inn.

Du kan legge flere varer som hver for seg ligger under grensen, i samme sending, selv om summen overstiger 3 000 kroner. Ligger derimot en enkelt vare over grensen, kan den ikke sendes i samme sending. Gjør du det likevel, fortolles alt på vanlig måte, og du kan ikke kreve inn merverdiavgift på noen av varene.

Noen varer kan aldri gå i VOEC. Det gjelder næringsmidler, altså all mat og drikke inkludert kosttilskudd og vitaminer som ikke er legemidler, varer med særavgifter, og varer som er forbudt eller restriksjonsbelagt etter norsk lov. De skal deklareres på vanlig måte uansett verdi.

VOEC-nummeret skal oppgis digitalt

Dette er trinnet som oftest går galt. Du må alltid oppgi VOEC-nummeret ditt digitalt til den som transporterer varene, og transportøren er i sin tur pliktig til å oppgi nummeret digitalt til Tolletaten. Du skal også oppgi opplysninger om sendingens innhold, verdi, varebeskrivelse og antall.

Går sendingen med posten, oppgir du det sjusifrede VOEC-nummeret ditt i elektroniske forhåndsdata, i feltet sender.identification.reference i ITMATT, uten ekstra bokstaver eller tegn. Går den med en annen transportør, oppgir du nummeret i EDI-meldingen eller via API etter transportørens anvisning. Uteblir nummeret, risikerer du forsinkelser, gebyrer fra transportøren, og at kunden må betale merverdiavgift en gang til ved grensen.

Har kunden betalt merverdiavgift to ganger, er det du som skal rette det. Du betaler avgiften tilbake til kunden, dokumenterer tilbakebetalingen, henter inn underlag som viser at hun også betalte avgift ved grensen, og trekker beløpet fra i neste kvartalsrapport.

Rapportering og B2B

Du rapporterer og betaler den merverdiavgiften du har krevd inn, kvartalsvis. Fristen er den 20. i måneden etter kvartalets slutt, altså 20. januar, 20. april, 20. juli og 20. oktober. Faller datoen på en lørdag eller søndag, flyttes den til mandagen etter.

VOEC gjelder bare salg til forbrukere. Selger du til en norsk virksomhet, skal du ikke kreve inn merverdiavgift. Da ligger plikten hos kjøperen. Du trenger ikke bevise at kjøperen er en virksomhet hvis hun oppgir det. Har du krevd inn avgift av en bedriftskunde, skal du betale den tilbake og korrigere i kvartalsrapporten.

Blir varen tollfri i Norge?

De fleste varer har ikke toll til Norge. Toll gjelder bare klær og enkelte tekstilvarer samt matvarer og andre næringsmidler. Øvrige industrivarer er tollfrie, og det gjelder også sko. Tollsatsen varierer med varetype (tolltariffnummer), opprinnelsesland og eventuell frihandelsavtale. Du kan bruke Tolltariffens søketjeneste for å finne riktig sats for varen din.

Selv om en vare har nulltoll, skal det alltid beregnes merverdiavgift. Nulltoll gjelder for så godt som alle industrivarer, for eksempel elektronikk, uansett opprinnelse. For klær, tekstiler og næringsmidler kan tollen settes ned eller fjernes gjennom EØS-avtalen eller andre frihandelsavtaler, men bare hvis varen har opprinnelse i avtalelandet etter avtalens opprinnelsesregler, hvis det finnes et opprinnelsesbevis, for eksempel EUR.1 eller en opprinnelseserklæring fra eksportøren, og hvis preferansen kreves i deklarasjonen. At varen sendes fra Sverige, er ikke nok. Mange jordbruksvarer omfattes ikke av EØS-avtalen.

Opprinnelsesbeviset er din jobb

Opprinnelsesbevis utstedes av eksportøren i eksportlandet. Det er altså du, ikke kunden og ikke svenske Tullverket, som sørger for at beviset finnes. Uten bevis får den norske kunden din ingen preferansebehandling, og tollen kreves inn som mot et hvilket som helst tredjeland.

Siden 1. januar 2026 gjelder bare den reviderte Pem-konvensjonen mellom EU og Norge, og bare to bevis kan brukes: opprinnelseserklæring på faktura eller et annet kommersielt dokument, og varesertifikat EUR.1. EUR-MED-variantene er borte. Du trenger ikke lenger skrive REVISED RULES på beviset.

Opprinnelseserklæringen er en fastsatt tekst som du setter på fakturaen, pakkseddelen eller et annet kommersielt dokument. Du trenger verken å kontakte svenske Tullverket eller et handelskammer for å bruke den. Er verdien av opprinnelsesvarene i sendingen høyst 6 000 euro, kan du utstede erklæringen uten tillatelse. Over den grensen kreves tillatelse som godkjent eksportør. Varene må beskrives så detaljert i dokumentet at de lar seg identifisere, og vareposter som ikke omfattes, skal merkes tydelig.

Opprinnelsesbevis til og fra Norge er gyldige i ti måneder. Du må alltid kunne dokumentere overfor svenske Tullverket at vilkårene for beviset er oppfylt, så ta vare på kalkyler og leverandørerklæringer som viser hvordan du kom frem til opprinnelsen.

Dokumentene som skal følge sendingen

• Handelsfaktura med selger og kjøper, fakturanummer og dato, varebetegnelse, antall, pris per vareslag, rabatter, kolli og bruttovekt, leveringsbetingelse og betalingsbetingelse.
• Eksportdeklarasjonens MRN, videreformidlet i logistikkjeden og lesbart som strekkode ved utpasseringstollstedet.
• Opprinnelsesbevis når du vil gi kunden preferansebehandling, altså opprinnelseserklæring på fakturaen eller varesertifikat EUR.1.
• Transportdokument, pakkliste og fraktregning.
• Eksporttillatelse eller eksportlisens når varen har utførselsrestriksjoner.
• VOEC-nummeret ditt, oppgitt digitalt til transportøren, når sendingen går i VOEC-ordningen.

Har du ingen salgspris, for eksempel ved garantierstatninger, vareprøver, returer eller varer til en messe, utsteder du en proformafaktura i stedet. Den skal bære overskriften Pro Forma Invoice, en verdi for tollformål som ikke er null kroner, og teksten No charge. Value for customs purposes only.

Dreier det seg om næringsmidler eller animalske produkter, kommer det krav fra andre myndigheter enn svenske Tullverket, og Norge kan stille andre krav til fakturaen og dokumentasjonen enn det som gjelder i Sverige. Kontroller dem før du bestiller transporten, ikke etter. Det samme gjelder varer som krever tillatelse ved utførsel, for eksempel kjøleskap og frysere, jaktvåpen og ammunisjon, eller kulturgjenstander.

Du som eksportør skal oppbevare dokumentasjonen din i fem år, regnet fra og med året etter det året da deklarasjonen ble levert. En representant kan oppbevare den for deg i høyst 30 dager fra kravet om klarering, deretter skal den overleveres til deg.

Digitoll, og hvorfor datoen 1. mars 2027 betyr noe

For bedrifter endres prosessen med Digitoll. Siden 15. september 2026 må transportøren gi opplysninger om transport og varer digitalt til Tolletaten før eller senest ved grensepasseringen. Tolldeklarasjonen leveres fortsatt i TVINN og kan sendes inn inntil fem dager før grensepasseringen. Frem til 1. mars 2027 er det fortsatt mulig å deklarere i etterkant via direktekjøring. Fra den datoen må deklarasjonen være levert senest når varen passerer grensen.

For deg som avsender betyr det at opplysningene om sendingen må være ferdige tidligere enn i dag. Underlaget speditøren din trenger for å kunne deklarere på forhånd, altså faktura, varenumre, verdier, vekter og opprinnelsesbevis, kan ikke lenger komme i etterkant. Se over når i ordreprosessen din de opplysningene blir klare, og avklar med transportøren hvordan dere skal utveksle dem.

Vanlige feil når svenske bedrifter sender til Norge

Det vanligste er at MRN ikke når frem. Deklarasjonen er levert og varene frigitt, men sjåføren har ikke noe nummer å vise ved grensen, og transporten blir stående. Bestem på forhånd hvem som sender nummeret til hvem, og hvordan.

Det nest vanligste er at leveringsbetingelsen ikke er avtalt. Kunden tror at prisen er alt hun skal betale, og møter en regning på norsk merverdiavgift pluss transportørens gebyr når pakken kommer. Skriv betingelsen ut i tilbudet og i ordrebekreftelsen.

En tredje feil er å love tollfrihet som ikke finnes. At varen sendes fra Sverige, gir ingen preferansebehandling. Klær som er sydd i Asia og solgt av en svensk butikk, tollbehandles som fra tredjeland, uansett hvor svensk avsenderen er.

En fjerde er å selge til norske forbrukere uten VOEC-nummer, eller med et nummer som aldri oppgis digitalt. Effekten blir den samme: pakken stoppes, kunden må betale merverdiavgift en gang til, og du får en tilbakebetaling å håndtere.

Vanlige spørsmål om å sende varer til Norge

Oppsummering

Sender du varer til Norge, er din del av jobben den svenske: EORI-nummer, riktig varenummer, eksportdeklarasjon til svenske Tullverket, og et MRN som følger sendingen hele veien til grensen og kan vises som strekkode. Deretter tar den norske siden over, med merverdiavgift og eventuell toll ved innførselen.

Bestem leveringsbetingelsen før du priser, så vet både du og kunden hvem som betaler hva. Selger du til norske forbrukere på nett, er VOEC-registrering det som holder pakkene i bevegelse, og VOEC-nummeret må oppgis digitalt ved hver bestilling. Vil du at kunden skal slippe toll på klær, tekstil eller næringsmidler, kreves preferanseopprinnelse og et opprinnelsesbevis som du utsteder. Og med Digitoll må opplysningene dine være ferdige tidligere, senest ved grensepasseringen fra 1. mars 2027.

Les videre

Hvordan eksporten til Norge foregår for bedrifter beskriver vi på siden om eksport til Norge.

Hvordan den norske deklarasjonen leveres før grensen står på siden om tolldeklarasjon inn til Norge.

Flere guider finner du i Tollguiden.

Kilder

Opplysningene på denne siden ble kontrollert mot følgende kilder den 17. september 2026. Reglene kan endres og siden kan bli utdatert. Si fra hvis du ser noe som ikke stemmer.

• Svenske Tullverket: Börja exportera
• Svenske Tullverket: Exportprocessen
• Svenske Tullverket: Lämna MRN-nummer vidare i logistikkedjan vid export
• Svenske Tullverket: Eori
• Svenske Tullverket: Undantag från regeln om Eori-nummer vid export
• Svenske Tullverket: Styrkande handlingar vid export
• Svenske Tullverket: frihandel vid export, Norge
• Svenske Tullverket: Fakturadeklaration, ursprungsdeklaration och ursprungsförsäkran
• Svenske Tullverket: Frågor och svar om export
• Skatteetaten: Registration in the VOEC Register
• Skatteetaten: Sending goods under the VOEC scheme
• Skatteetaten: merverdiavgiftssatser
• Tolletaten: Tollfrihet eller redusert tollavgift
• Tolletaten: Digitoll
• Tolletaten: Deklarering i TVINN
• Tolletaten: Informasjon til registrerte merverdiavgiftspliktige
• Tolletaten: Deklarere varer for fri disponering selv
• Posten: Fortolling på sendinger fra utlandet
• Lovdata: tollavgiftsloven § 9-4